| |
ERSTATNINGSTEOLOGIEN
Har kirken tatt Israels plass i frelseshistorien?
 Hva er så
”erstatningsteologien”? Enkelt sagt er erstatningsteologien
læren som hevder at kirken har erstattet Israel fordi jødene
forkastet Jesus. Det betyr at alle løfter gitt til Israel i
GT har gått over til kirken som nå er det åndelige Israel.
Denne læren fastholdes av en del kristne kirkesamfunn i dag
og fører til mange alvorlige konsekvenser. Vi tror, med
mange andre, at kirken ikke har tatt Israels plass, men at
løftene fortsatt hører dem til og vil bli oppfylt for land
og folk i Guds time.
Forkastet nasjonen Israel Jesus som Messias?
Til dette spørsmål kan en både
svare ”ja” og ”nei”. De som forkastet Jesus som Messias var
den religiøse makteliten i den romerske provinsen Judea på
den tiden, og denne forkastelsen kom offentlig til syne
innfor landshøvdingen Pontius Pilatus da de valgte Barabbas
fremfor Jesus:
- Men
yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å
få Barabbas frigitt, men Jesus drept. (Matt 27:20)
Like
etter dette kom kravet om dødsdom:
- Pilatus sier til dem:
Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier
alle: Korsfest ham!
(Matt 27:22)
Dette er i tråd med hva Jesus også sa:
- Og han begynte å lære dem at
Menneskesønnen måtte lide meget og bli forkastet
av de eldste, av yppersteprestene
og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og
at han skulle stå opp etter tre dager. Mark 8:31
Vi ser at det var jødedommens ledere, det som går under
navnet Sanhedrin, som forkastet Jesus.
Vi kan ikke si at yppersteprestene
og de skriftlærde representerte hele folket. Kanskje ikke
engang folket. Det høye råd hadde helt personlige og
selviske motiver for å dømme Jesus til døden. Han
representerte en trussel mot deres maktposisjon og en helt
annen trosretning enn deres egen. Det var derfor av
misunnelse Det Høye Råd hadde overgitt ham til den romerske
myndigheten (Matt. 27:18)
 |
|
Tusener av messianske jøder
Nå skal vi også være klar over at
mange tusen jøder trodde på Jesus som Messias. Ikke alle var
rede til åpent å bekjenne dette da de kunne bli utstøtt av
synagogen.
-
Likevel var det mange som trodde på ham, også av
rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke,
for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. (Joh
12:42)
Det Nye Testamentet forteller
endog om jøder innenfor Det Høye Råd (Sanhedrin) som trodde
på Jesus. Vi kan nevne Nikodemus og Josef fra Arimatea som
tok Jesu legeme ned fra korset, stelte, svøpte det og la det
i graven. Med denne gjerningen |
|
vitnet de om sin tro og
solidaritet med Jesus fra Nasaret. |
Men den store innhøstningen av
jøder kom da 3000 ble frelst og døpt på pinsedagen i
Jerusalem. Vekkelsen som fulgte var formidabel og alle de
5000 og flere som ble frelst var alle jøder.
-Men mange av dem som hadde hørt
Ordet, kom til troen. Og tallet på mennene kom opp i omkring
fem tusen. (Apg 4:4)
Legg merke til at dette
tallet bare representerte mennene.
-Da de hørte det, priste de Gud.
Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene
er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven.
(Apg 21:20)
Selv om
deres tro på Jesus Messias ikke frigjorde jødene helt fra
Moses og loven, var det likevel tydelig at tusener av jøder
kom til tro på Jesus som Messias. Den jødiske menigheten var
så annerledes fra jødedommen at de opplevde forfølgelse fra
de ortodokse. En av de som ledet forfølgelsen av de
messianske jødene var fariseeren Saulus fra Tarsus. Han drog
til de utenlandske byene for å fengsle Messias-troende
jøder, noe som viser oss at det fantes frelste jøder, ikke
bare i Jerusalem, men også i alle byene i det store romerske
riket.
Så påstanden om at jødene
forkastet Kristus er nok helt annerledes enn tradisjonen har
lært oss. Men selv om det skulle være sant at Israel
forkastet Jesus som Messias, så forkastet ikke Gud sitt
folk.
| |
Guds utvelgelse står fast
Paulus bruker tre kapitler i
Romerbrevet for å svare på disse vanskelige spørsmål om
jødene og Jesus Messias. Han avslutter sin argumentasjon i
kap. 11 med å si:
-Jeg
sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra!
Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins
stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut
kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om
Elia? – hvordan han står fram for Gud og anklager Israel
(Rom 11:1-2) |
 |
Eksemplet
med profeten Elia er typisk. Han var dypt skuffet over
Israel som han trodde hadde vendt Gud ryggen og gått over
til Baal. Men Herrens svar til ham var en overraskelse og
avslørte en sannhet han ikke visste fra før:
-Herre, dine profeter drepte de,
og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg
står de etter livet. Men hva er Guds svar til ham? - Jeg har
latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som
ikke har bøyd kne for Ba'al. (Rom 11:3-4)
Denne rest
av jøder har alltid vært der, i alle generasjoner i gode
dager og i forfølgelsestider. En rest blant folket som har
trodd på Jesus som Messias. Dette er et Guds verk vi bare må
beundre.
Gud elsker dem
Som evangeliske kristne vet vi at
Gud elsker hele verden (Joh. 3:16) Men Gud elsker også
Israel så vel som han elsker menigheten. Paulus ser dette
klart når han skriver:
 |
-Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres
skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for
fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt
kall. (Rom 11:28-29)
Som folk
er Israel i dag satt til side mens Gud virker blant alle
hedningefolkene. Israel er fiender fordi de forkastet
evangeliet om Jesus.
Men Gud elsket oss mens vi ennå var
fiender og hans kjærlighet nådde oss mens vi ennå var
syndere (Rom. 5:8-10) På samme måte er det vantro Israel
elsket av Gud – for fedrenes skyld. Gud kan ikke oppgi dette
folket og har en spesiell plan for dem. En plan som skal
oppfylles når fylden av hedningene har kommet inn i Guds
rike (Rom.11:25) |
De løfter han gav til Abraham,
Isak og Jakob, angrer han ikke på. Israel skal bli frelst og
bli til en velsignelse på jorden. Det skal skje i deres eget
land Israel og tiden er nær.
HVA MED ERSTATNINGSTEOLOGIEN, ER DEN RIKTIG?
Det er
viktig å fortsette argumentasjonen mot erstatningslæren. Som
kjent hevder denne læren at kirken har tatt Israels plass,
at Gud ikke lenger regner Israel som sitt folk, men at
kirken har overtatt løftene som han ga til Israel.
Vi tror ikke denne læren er riktig
og har argumentert i mot den ved flere anledninger.
Guds pakt med Abraham
Det er vel kjent for de fleste som
leser sin Bibel, at Gud opprettet en pakt med Abraham og gav
ham store løfter. Her er utgangspunktet for paktene Gud
opprettet med Abraham:
-Og
Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt
og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg
vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og
gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg
vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner
deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter
velsignes. (1Mos 12:1-3)
Uten å gå
i detaljer i en lang utleggelse, kan vi tydelig se at Gud
Herren gir Abraham betingelsesløse løfter om velsignelse
over ham selv og hans etterkommere. Vi vet at patriarken
Abraham levde i tiden før loven og at de gode nyhetene talte
til ham og beskrev fremtiden for hans folk.
Vi tror at disse løftene ikke kan
brytes. Pakten Herren opprettet med Abraham om hans folk,
kan ikke endres. Dette er også apostelen Paulus oppfatning
når han sier:
-Når det
gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men
når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes
skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
(Rom 11:28-29)
Å skulle
overføre disse helt spesielle løfter til oss hedningefolk,
blir helt feil. Det riktige er å si at disse løftene
tilhører Israel og at velsignelse til oss blant folkeslagene
kommer gjennom den spesielle ætten som skulle komme,
Kristus.
Dette
betyr at selv om Israel forkastet Jesus som Messias, har
ikke Gud forkastet dem. De er satt til side men vil bli
gjenstand for Guds spesielle oppmerksomhet i tiden som nå
ligger foran oss.
 |
|
Dødehavsrull med en del av Salmenes bok |
Ved Jerusalems ødeleggelse i år 70
(Titus) og 135 (Hadrian) ble jødefolket fordrevet til alle
verdens nasjoner. Men Herren lovet ved profetene å ville
samle dem til sitt land igjen i tidens fylde:
-Jeg vil hente dere fra folkene og
samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til
deres eget land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så
dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle
deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi
dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil
ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.
Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at
dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.
Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være
mitt folk, og jeg vil være deres Gud. (Esek 36:24-28)
I dette
profetordet ser vi tydelig at det Israel som er spredt blant
hedningefolkene, skal samles til sitt eget land. Det er der
de vil oppleve den største av alle forandringer idet Herren
renser og frelser dem. De skal være Guds folk og han skal
være deres Gud. Å overføre dette på kirken er et teologisk
villspor og bryter med all fornuft.
Jødefolket og deres land
Det finns et land på kartet som
heter Israel. Det har alltid vært deres land. Israels land
var med i Guds tanker helt fra den første tiden han utvalgte
Abraham. Dette landet har vært okkupert av andre gjennom
tidene men aldri opphørt å være landet som tilhører Abraham
og hans ætt. Han lovte å først vise ham landet:
-Og Herren sa til Abram: Dra bort
fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det
landet som jeg vil vise deg! (1Mos 12:1)
Dette
landet ville Gud gi til Abraham og hans ætt som en evig
eiendom. Det finns mange skriftsteder som beviser dette.
-Da åpenbarte Herren seg for Abram
og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et
alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham.
(1Mos 12:7)
Se også: 1 Mos 13:15, 15;18, 17:8,
24:7, 28:4, 5. Mos 34:4, Ap.gj. 7:5
Det finnes
ikke noe skriftsted i hele Bibelen som fratar jødene retten
til landet. Tvert imot opprettholdes deres eiendomsrett til
landet, selv i den tiden de var i utlendighet.
Å prøve og
overføre disse løfter på kirken blir helt meningsløst. Ingen
av de frelste fra alle folkeslagene har løfter om Israels
landområder. Gud har ikke bestemt at vi skal bo der. Vårt
borgerskap er i himmelen og dit skal vi når Jesus kommer for
å hente sin menighet. (Fil. 3:20-21)
Hva visste Jesus om det
jødiske folket?
Jesus visste tidlig at Israel ikke
ville ta imot ham som Messias. Han var fullstendig klar over
dette og sa det til sine disipler.
-Menneskesønnen må lide meget og
bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de
skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje
dagen skal han reises opp. (Luk 9:22)
 |
| Templet ødeleggelse i år 70
e. Kr. av Fransesco Hayes |
Fordi han
som var hjørnesteinen ble vraket av bygningsmennene, kom
ulykken over det jødiske folket. Jesus tok dette tungt og
gråt over Jerusalem og profeterte om byens ødeleggelse (Luk.
19:41-44).
Men Jesus
visste mer. Han så at i en fjern fremtid ville Israel få en
ny sjanse til å vende om og tro på ham. I en av hans
mørkeste øyeblikk, da han sto innfor Det Høye Råd og svarte
på yppersteprestens spørsmål om guddommelighet, sa han disse
ordene:
-Se,
huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier
jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere
sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
(Luk 13:35)
Jødene var
stolte over templet og trodde at Jahves herlighet bodde der.
De holdt det for en sannhet at så lenge templet sto, kunne
ingen makt på jorden skade dem. Men Jesus rev denne
illusjonen i stykker da han sa at huset deres ville bli tømt
og stå tomt. Det betyr at Guds herlighet forlot helligdommen
i det øyeblikket han gikk ut derfra for siste gang.
Sløret la seg over jødefolket. De
kunne ikke se Jesus fra Nasaret som Messias: Han sa: ”Dere
skal ikke se meg..” Dette mørke har fulgt jødene gjennom
alle generasjoner og vi opplever at dette sløret fremdeles
ligger over deres sinn. Men denne tilstand skal ikke vare
for bestandig. Det lille ordet ”før”, forteller om en
endring som vil finne sted i tidens fylde.
I følge
Israels historie er det sant at jødene ble beseiret av
romerne i år 70 og videre spredt utover til alle verdens
land og riker. Men disse veldige og negative hendelser betød
ikke Israels endelikt som folk. Profetordet forteller at
Messias kommer tilbake til sitt folk. Når han kommer vil
jødefolkets holdning til Jesus være helt annerledes. De vil
ta imot ham og hylle ham og rope ut: Velsignet være ham som
kommer i Herrens navn!
I disse
ordene ser vi en plan, en utvikling av Israels historie fra
Kristus og frem til hans andre komme. Det viser oss at
endetidens begivenheter til fulle vil bevise at Israel er
Guds eiendomsfolk fra eldgamle tider og at Gud har vært med
dem gjennom utlendighetens tid og frem til de er tilbake i
sitt land og til deres aksept av Jesus som Messias. Kirken
har ikke tatt Israels plass og dette profetordet passer ikke
på menigheten av hedningefolkene.
|
Av Torolf Karlsen, forkynner |
|
|
