ERSTATNINGSTEOLOGIEN

Har kirken tatt Israels plass i frelseshistorien?

Hva er så ”erstatningsteologien”? Enkelt sagt er erstatningsteologien læren som hevder at kirken har erstattet Israel fordi jødene forkastet Jesus. Det betyr at alle løfter gitt til Israel i GT har gått over til kirken som nå er det åndelige Israel.

Denne læren fastholdes av en del kristne kirkesamfunn i dag og fører til mange alvorlige konsekvenser. Vi tror, med mange andre, at kirken ikke har tatt Israels plass, men at løftene fortsatt hører dem til og vil bli oppfylt for land og folk i Guds time.


Forkastet nasjonen Israel Jesus som Messias?
Til dette spørsmål kan en både svare ”ja” og ”nei”. De som forkastet Jesus som Messias var den religiøse makteliten i den romerske provinsen Judea på den tiden, og denne forkastelsen kom offentlig til syne innfor landshøvdingen Pontius Pilatus da de valgte Barabbas fremfor Jesus:
- Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept. (Matt 27:20)

Like etter dette kom kravet om dødsdom:
- Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham! (Matt 27:22)

Dette er i tråd med hva Jesus også sa:
- Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide meget og bli forkastet av de eldste, av yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle stå opp etter tre dager. Mark 8:31

Vi ser at det var jødedommens ledere, det som går under navnet Sanhedrin, som forkastet Jesus.

Vi kan ikke si at yppersteprestene og de skriftlærde representerte hele folket. Kanskje ikke engang folket. Det høye råd hadde helt personlige og selviske motiver for å dømme Jesus til døden. Han representerte en trussel mot deres maktposisjon og en helt annen trosretning enn deres egen. Det var derfor av misunnelse Det Høye Råd hadde overgitt ham til den romerske myndigheten (Matt. 27:18)

    Tusener av messianske jøder
Nå skal vi også være klar over at mange tusen jøder trodde på Jesus som Messias. Ikke alle var rede til åpent å bekjenne dette da de kunne bli utstøtt av synagogen.

- Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. (Joh 12:42)

Det Nye Testamentet forteller endog om jøder innenfor Det Høye Råd (Sanhedrin) som trodde på Jesus. Vi kan nevne Nikodemus og Josef fra Arimatea som tok Jesu legeme ned fra korset, stelte, svøpte det og la det i graven. Med denne gjerningen
vitnet de om sin tro og solidaritet med Jesus fra Nasaret.   

Men den store innhøstningen av jøder kom da 3000 ble frelst og døpt på pinsedagen i Jerusalem. Vekkelsen som fulgte var formidabel og alle de 5000 og flere som ble frelst var alle jøder.

-Men mange av dem som hadde hørt Ordet, kom til troen. Og tallet på mennene kom opp i omkring fem tusen. (Apg 4:4)

Legg merke til at dette tallet bare representerte mennene.

-Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven. (Apg 21:20)

Selv om deres tro på Jesus Messias ikke frigjorde jødene helt fra Moses og loven, var det likevel tydelig at tusener av jøder kom til tro på Jesus som Messias. Den jødiske menigheten var så annerledes fra jødedommen at de opplevde forfølgelse fra de ortodokse. En av de som ledet forfølgelsen av de messianske jødene var fariseeren Saulus fra Tarsus. Han drog til de utenlandske byene for å fengsle Messias-troende jøder, noe som viser oss at det fantes frelste jøder, ikke bare i Jerusalem, men også i alle byene i det store romerske riket.

Så påstanden om at jødene forkastet Kristus er nok helt annerledes enn tradisjonen har lært oss. Men selv om det skulle være sant at Israel forkastet Jesus som Messias, så forkastet ikke Gud sitt folk.

  Guds utvelgelse står fast
Paulus bruker tre kapitler i Romerbrevet for å svare på disse vanskelige spørsmål om jødene og Jesus Messias. Han avslutter sin argumentasjon i kap. 11 med å si:

-Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? – hvordan han står fram for Gud og anklager Israel (Rom 11:1-2)

Eksemplet med profeten Elia er typisk. Han var dypt skuffet over Israel som han trodde hadde vendt Gud ryggen og gått over til Baal. Men Herrens svar til ham var en overraskelse og avslørte en sannhet han ikke visste fra før:


-Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet. Men hva er Guds svar til ham? - Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba'al. (Rom 11:3-4)


Denne rest av jøder har alltid vært der, i alle generasjoner i gode dager og i forfølgelsestider. En rest blant folket som har trodd på Jesus som Messias. Dette er et Guds verk vi bare må beundre.

Gud elsker dem
Som evangeliske kristne vet vi at Gud elsker hele verden (Joh. 3:16) Men Gud elsker også Israel så vel som han elsker menigheten. Paulus ser dette klart når han skriver:

-Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. (Rom 11:28-29)

Som folk er Israel i dag satt til side mens Gud virker blant alle hedningefolkene. Israel er fiender fordi de forkastet evangeliet om Jesus.
Men Gud elsket oss mens vi ennå var fiender og hans kjærlighet nådde oss mens vi ennå var syndere (Rom. 5:8-10) På samme måte er det vantro Israel elsket av Gud – for fedrenes skyld. Gud kan ikke oppgi dette folket og har en spesiell plan for dem. En plan som skal oppfylles når fylden av hedningene har kommet inn i Guds rike (Rom.11:25)
De løfter han gav til Abraham, Isak og Jakob, angrer han ikke på. Israel skal bli frelst og bli til en velsignelse på jorden. Det skal skje i deres eget land Israel og tiden er nær.

HVA MED ERSTATNINGSTEOLOGIEN, ER DEN RIKTIG?

Det er viktig å fortsette argumentasjonen mot erstatningslæren. Som kjent hevder denne læren at kirken har tatt Israels plass, at Gud ikke lenger regner Israel som sitt folk, men at kirken har overtatt løftene som han ga til Israel.
Vi tror ikke denne læren er riktig og har argumentert i mot den ved flere anledninger.

Guds pakt med Abraham
Det er vel kjent for de fleste som leser sin Bibel, at Gud opprettet en pakt med Abraham og gav ham store løfter. Her er utgangspunktet for paktene Gud opprettet med Abraham:

-Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes. (1Mos 12:1-3)

Uten å gå i detaljer i en lang utleggelse, kan vi tydelig se at Gud Herren gir Abraham betingelsesløse løfter om velsignelse over ham selv og hans etterkommere. Vi vet at patriarken Abraham levde i tiden før loven og at de gode nyhetene talte til ham og beskrev fremtiden for hans folk.

Vi tror at disse løftene ikke kan brytes. Pakten Herren opprettet med Abraham om hans folk, kan ikke endres. Dette er også apostelen Paulus oppfatning når han sier:

-Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. (Rom 11:28-29)

Å skulle overføre disse helt spesielle løfter til oss hedningefolk, blir helt feil. Det riktige er å si at disse løftene tilhører Israel og at velsignelse til oss blant folkeslagene kommer gjennom den spesielle ætten som skulle komme, Kristus.

Dette betyr at selv om Israel forkastet Jesus som Messias, har ikke Gud forkastet dem. De er satt til side men vil bli gjenstand for Guds spesielle oppmerksomhet i tiden som nå ligger foran oss.

Dødehavsrull med en del av Salmenes bok


Ved Jerusalems ødeleggelse i år 70 (Titus) og 135 (Hadrian) ble jødefolket fordrevet til alle verdens nasjoner. Men Herren lovet ved profetene å ville samle dem til sitt land igjen i tidens fylde:

-Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem. Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. (Esek 36:24-28)

I dette profetordet ser vi tydelig at det Israel som er spredt blant hedningefolkene, skal samles til sitt eget land. Det er der de vil oppleve den største av alle forandringer idet Herren renser og frelser dem. De skal være Guds folk og han skal være deres Gud. Å overføre dette på kirken er et teologisk villspor og bryter med all fornuft.

Jødefolket og deres land
Det finns et land på kartet som heter Israel. Det har alltid vært deres land. Israels land var med i Guds tanker helt fra den første tiden han utvalgte Abraham. Dette landet har vært okkupert av andre gjennom tidene men aldri opphørt å være landet som tilhører Abraham og hans ætt. Han lovte å først vise ham landet:

-Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! (1Mos 12:1)

Dette landet ville Gud gi til Abraham og hans ætt som en evig eiendom. Det finns mange skriftsteder som beviser dette.

-Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham. (1Mos 12:7)
Se også: 1 Mos 13:15, 15;18, 17:8, 24:7, 28:4, 5. Mos 34:4, Ap.gj. 7:5

Det finnes ikke noe skriftsted i hele Bibelen som fratar jødene retten til landet. Tvert imot opprettholdes deres eiendomsrett til landet, selv i den tiden de var i utlendighet.

Å prøve og overføre disse løfter på kirken blir helt meningsløst. Ingen av de frelste fra alle folkeslagene har løfter om Israels landområder. Gud har ikke bestemt at vi skal bo der. Vårt borgerskap er i himmelen og dit skal vi når Jesus kommer for å hente sin menighet. (Fil. 3:20-21)

Hva visste Jesus om det jødiske folket?
Jesus visste tidlig at Israel ikke ville ta imot ham som Messias. Han var fullstendig klar over dette og sa det til sine disipler.

-Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. (Luk 9:22)

Templet ødeleggelse i år 70 e. Kr. av Fransesco Hayes

Fordi han som var hjørnesteinen ble vraket av bygningsmennene, kom ulykken over det jødiske folket. Jesus tok dette tungt og gråt over Jerusalem og profeterte om byens ødeleggelse (Luk. 19:41-44).

Men Jesus visste mer. Han så at i en fjern fremtid ville Israel få en ny sjanse til å vende om og tro på ham. I en av hans mørkeste øyeblikk, da han sto innfor Det Høye Råd og svarte på yppersteprestens spørsmål om guddommelighet, sa han disse ordene:

-Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! (Luk 13:35)

Jødene var stolte over templet og trodde at Jahves herlighet bodde der. De holdt det for en sannhet at så lenge templet sto, kunne ingen makt på jorden skade dem. Men Jesus rev denne illusjonen i stykker da han sa at huset deres ville bli tømt og stå tomt. Det betyr at Guds herlighet forlot helligdommen i det øyeblikket han gikk ut derfra for siste gang.

Sløret la seg over jødefolket. De kunne ikke se Jesus fra Nasaret som Messias: Han sa: ”Dere skal ikke se meg..” Dette mørke har fulgt jødene gjennom alle generasjoner og vi opplever at dette sløret fremdeles ligger over deres sinn. Men denne tilstand skal ikke vare for bestandig. Det lille ordet ”før”, forteller om en endring som vil finne sted i tidens fylde.

I følge Israels historie er det sant at jødene ble beseiret av romerne i år 70 og videre spredt utover til alle verdens land og riker. Men disse veldige og negative hendelser betød ikke Israels endelikt som folk. Profetordet forteller at Messias kommer tilbake til sitt folk. Når han kommer vil jødefolkets holdning til Jesus være helt annerledes. De vil ta imot ham og hylle ham og rope ut: Velsignet være ham som kommer i Herrens navn!

I disse ordene ser vi en plan, en utvikling av Israels historie fra Kristus og frem til hans andre komme. Det viser oss at endetidens begivenheter til fulle vil bevise at Israel er Guds eiendomsfolk fra eldgamle tider og at Gud har vært med dem gjennom utlendighetens tid og frem til de er tilbake i sitt land og til deres aksept av Jesus som Messias. Kirken har ikke tatt Israels plass og dette profetordet passer ikke på menigheten av hedningefolkene.


Av Torolf Karlsen, forkynner

 
  Last ned denne artikkelen og skriv ut som PDF  
  Les artikkel av Dan Johansson om dette store tema  
     
     
  toppen  
     
 
 

Webmaster: Torolf Karlsen 2018