Hva er løsningen - én, to eller tre stater?

Det store spørsmålet i konflikten mellom Israel og palestinerne er at det ikke finns en partner for fred i den palestinske leiren. Dette skyldes at konflikten har låst seg fast på tross av at USAs presidenter siden Jimmy Carter, Ronald Reagen, George H.W. Bush senior, Bill Clinton, George W Bush og Barack Obama har sendt sine utenriksministre og beste rådgivere til forhandlings-bordet.

Dette for å få partene til å godta en løsning som for godt kan avslutte stridighetene. Men til dags dato har løsningen vært som en ånd i en fillehaug. Ofte har forhandlingene strandet på tilsynelatende bagateller men for partene har det vært betydningsfullt og resultatet har alltid vært at en fredsavtale fremdeles er som et uoppnåelig fatamorgana. Den siste som prøvde å løse konflikten var John Kerry, Obamas trofaste utenriksminister. Han mislykkes totalt og i hans avslutningstale om problematikken med fredsprosessen la han skylden på Israel. Han sa at Israel kunne ikke både være et demokrati og en selvstendig nasjon i Midtøsten.

To-stat-løsningen
Israel drog seg ut av Gaza-stripen i 2005. Tusener av jøder ble trangsflyttet og måtte overlate sine hus og eiendommer til palestinerne. Dette skjedde under Ariels Sharons siste dager som statsminister i Israel. Vi vet i dag at dette var et stort feilgrep og Israel har lidt under dette i ettertid. To-stat-løsningen har vært det mantra som har vært forhandlingsmålet gjennom alle tidligere forhandlinger. Israel har strukket seg langt og under statsminister Ehud Olmert statsministerperiode, lovet han palestinerne 95 prosent av Vestbredden og var klar til å dele Jerusalem i en israelsk og en palestinsk del. Dette skjedde under Yasser Arafats tid som palestinernes leder. Men tilbudet var ikke godt nok, for Arafat ville ha hele Israel og jøder som fortsatt ville velge å bo i landet, ville være tjenere under palestinerne.

Siden har Israel forsøkt forskjellige løsninger, både guleroten og pisken har vært fremme. Men til ingen nytte. Nå er det over to år siden det var forhandlinger og situasjonen er fremdeles totalt fastlås. Benjamin Netanyahu har sagt at han er villig til å møte palestinernes president Mahmoud Abbas til samtaler når tid som helt og hvor som helst. Han vil møte uten forhåndsbetingelser. Men det palestinske lederskapet (PA) har ikke svart positivt på denne henvendelsen fra statsminister Netanyahu.

Palestinernes problem
Det finns mange hindringer på palestinernes vei frem til å bli et folk med et sitt eget land. En av de mest alvorlige er at palestinerne lenge har vært gruppert i to leire. Den ene delen lever i byer på Vestbredden og hører til Fatah, som ble grunnlagt av Yasser Arafat. Den andre delen av palestinerne holder til på Gaza-stripen som kaller seg Hamas. Fatah ble opprettet i Syria i 1959 og ville frigjøre de palestinske områdene fra okkupanter. Hamas er av nyere alder og vant valget i 2007, kastet ut Fatah fra Gaza og valgte kampen og terrorismens vei for å befri Palestina fra alle jøder som bodde der. Både Fatah og Hamas har gjort flere forsøk på å forene krefter og bli ett folk, men avtaler mellom partene har ikke blitt overholdt og nye og mer alvorlige konflikter har oppstått.

Fatah har ingen mulighet til å klare seg som nasjon selv om de skulle få sin egen stat. De har ikke en statsadministrasjon slik som kreves med alle de funksjoner som er nødvendig for at staten skal fungere. De har heller ikke tilstrekkelig med penger hvilket er sårt nødvendig for enhver stat i verden. De har til nå levd på støtte fra forskjellige nasjoner i verden.

Blant annet har Norge støttet Fatah med millioner av kroner allerede i mange år. De har fått og får penger fra land i den arabiske verden og USA har også støttet palestinerne med mangfoldige millioner gjennom flere år. Det er ikke for mye å si at uten denne støtten hadde PA kollapset for lenge siden. Det er nærliggende å tenke på at Den Palestinske selvstyremyndigheten opplever hva vi kan kalle for "kunstig åndedrett". Vi kjenner til at Israel også understøtter PA ved å levere strøm og andre tjenester til palestinerne både på Vestbredden og i Gaza.

Én-statsløsningen - et alternativ
Men ettersom tiden har gått blir det mere og mere klart for Mahmoud Abbas og hans lederskap at Fatahs styrke på Vestbredden holder på å svekkes til fordel for Hamas som hele tiden arbeider for å sette opp sitt nærvær på Fathas område. Dette er til stor bekymring for Fatah som ser at hvis Hamas får den makt de ønsker seg i deres områder på Vestbredden, vil de kunne ta over kontrollen der. Da får vi et Hamasstan ikke bare i Gaza, men også på Vestbredden. Dette er en reell trussel som også Israel er klar over. Hæren (IDF) og etterretningen avslører og arresterer stadig infiltratører fra Hamas. Mange slike celler har blitt avslørt i løpet av de siste årene.

Israel og Fatah i samabeide
Så Israel hjelper faktisk Fatah og rydder opp når det er nødvendig. I dette arbeidet samarbeider IDF med Fatahs sikkerhetsfolk og politi. I dette forhold inngår også at de samme sikkerhetsstyrkene hjelper Israel i f. eks. jakten på terrorister i PLOs byer og landsbyer på Vestbredden. Som en følge av den aktuelle situasjonen og faren med Fatah i de palestinske områdene på Vestbredden, innser etter hvert den palestinske selvstyremyndigheten at det vil by på et kjempeproblem om to-statsløsningen vil bety at den påtenkte nye palestinske staten vil bli overtatt av Hamas. Det er derfor ikke sikkert at det beste er to stater innenfor det samme området i staten Israel. Tanken om én-statsløsningen er i ferd med å spre seg til stadig flere palestinere.

Hva betyr dette for palestinerne?
I Israel bor det allerede mer enn to millioner palestinere med israelske identitetspapirer. Disse er fullverdige borgere at staten Israel og nyter alle rettigheter på lik linje med israelere. Stort sett er dette borgere som forholder seg rolige og lever som vanlige innbyggere med troskap til Israel. Så det eksisterer allerede én stat som inkluderer både palestinere og jøder og for så vidt andre folk av forskjellig etnisk opprinnelse. Muligheten for at man dropper to-statsløsningen til fordel for én-statsløsningen er så absolutt til stede. Dessuten skal man huske at i følge Osloavtalen har palestinerne allerede sine egne områder på Vestbredden, de såkalte A-områdene hvor den palestinske selvstyremyndigheten har full kontroll.

Israelsk bosettinger på Vestbredden
Nå vil vi kalle Vestbredden for de navn som Bibelen gir området, nemlig Judea og Samaria. Vi har tidligere sagt og skrevet at Oslo-avtalen 2, deler Judea og Samaria i forskjellig sektorer. Vi finner A, B og C. C-området er under full israelsk kontroll mens A-områdene er under full palestinsk kontroll. B-områdene har delt kontroll.

Det snakkes mye om de israelske bosettingene, dvs. områder hvor jøder bosetter seg for å fortsette sitt liv som patriotiske jøder i landet. Disse bosettingene er ikke satt opp på okkupert område slik verdens har fått det til, men bibelske israelske områder som vel var et ingenmannsland men ble vunnet i krigen i 1967. Disse bosettingene er å finne på C-områder, altså områder som hører inn under israelsk kontroll. Den israelske regjeringen er opptatt av at om det finns jødiske bosettinger på andre områder som etter Oslo-avtalen hører inn inder PA, blir disse fjernet. Dette gjelder f. eks. bosettingen Amona som det har vært mye strid om.

Hva med en tre-statsløsning?
Det er helt uaktuelt å se for seg en stat med tre stater i. Det blir helt umulig å tenke seg at det skal oppstå tre stater i regionen. En stat til Mahmoud Abbas og hans PLO/Fatha, en stat til Ismael Haniyeh og hans parti Hamas og én stat til f. eks. Netanyahu og Israel. Israel og palestinerne står nå innfor en ny tid med nye muligheter. USA har fått en ny president, Donald Trumf. Hans program for Israel er ikke som hans forgjengeres. Han vil ikke blande seg inn i eller legge føringer for Israel i deres forhold til palestinerne. Dette er gode nyheter, slik som vi ser det. Det vil gi Israel ro til å ta seg av andre utfordringer som jo står i kø for jødestaten. Trusselen fra radikale jihadister som vil drepe jøder er en daglig trussel.

Vi får nok se en løsning på konflikten mellom jøder og palestinerne. I alle fall vil den perfekte løsningen komme når Jesus Messias kommer tilbake.

Torolf Karlsen


 
  toppen  
     
 
 

Webmaster: Torolf Karlsen 2018